Digitale verktøy skal ikke være et mål i seg selv, men noe som understøtter og muliggjør videreutviklingen av pedagogisk praksis og elevenes læringsgevinst.

For at Harstad kommune skal få en best mulig strategi for den digitale skoleutviklingen, ønsker vi at flest mulig bidrar. Du har anledning til å gi tilbakemeldinger og innspill via de modererte (må godkjennes før de blir synlig) kommentarfeltet på sidene. Kommentarfeltene blir aktivert for de sidene som det jobbes med i aktuelt tidsperiode. Tilbakemeldinger kan også gis pr e-post til prosjektleder Monica Larssen.

Vi velger å kjøre en åpen arbeidsprosess hvor du kan bidra, og wikien vil bære preg av å være et “arbeidsdokument”. Ingen av de tingene som står i denne wikien er pr d.d. vedtatt og må ansees som forslag i en planprosess. Når det er gjort vedtak kommer det informasjon om dette, og aktuelt innhold låses for redigering

Forslag til "Strategi for digital skoleutvikling 2012-2015" (Ute på høring til og med 27. april 2012)

• Resultatmål: hoved- og delmål, tiltak, ansvar og tidspunkt

Forslag til fremdriftsplan

Betingelser for en digitalt kompetent skole

Punktene under er ikke strukturert

• Hvordan finne tid til refleksjons- og endringsprosesser? (hos ledelsen og hos de ansatte)
• Hvordan er det hensiktsmessig å organisere denne type arbeid? (team, nettverk, fellesmøter, planleggingsdager, egne prosjekt, m.m.)
• Hvordan innarbeider vi ny digital kompetanse i daglig praksis?
• Hvordan bedre utnytte den fellese kompetansen som skolene har internt på egen enhet og mellom enhetene?
• Hvordan kan vi samarbeide bedre?
• Hvilket medium/verktøy er egnet til deling og erfaringsutveksling?
• Hvordan løfte opp og vise frem de gode eksemplene og oppnådde resultater?
• Kan læringsprosesser systematiseres internt på en enhet og mellom enheter?
• Hvem bør styre de digitale læringsprosessene?
• Hvordan bør skoleeier systematisere det digitale utviklingsarbeidet?
• Hvordan sikre at alle skolene dras med, samt at de som er kommt langt får fortsette å utvikle seg?
• Hvordan lage gode system for digitale opplæringspakker for lærerne?
• Hvordan jobbe frem nettverk for refleksjon og deling?
• Hvordan få frem og delt de gode eksemplene?
• Hva bør skoleeier gjøre for å støtte bedre opp?
• Bør det vedtas fellese retningslinjer og styres etter en felles minimumsstandard?
• Hva er pedagogisk utviklingsarbeid?
• Hva kjennetegner god pedagogisk bruk av IKT?
• Hva er kjennetegnet på god undervisning med bruk av digitale verktøy?
• Hvordan lage planer som ikke bare blir skrivebordsfyll, men som lever og brukes aktivt i det daglige arbeidet?

Den kommunale strategien for digital skoleutvikling skal sikre at utviklingen på de enkelte skolene går i samme retning. Strategien er en langsiktig plan som sier noe om hvor vi skal, men ikke noe om hvordan det skal gjøres.

Skoleeiers strategi, forankret i nasjonale føringer, viser det overordnede perspektivet med visjoner, mål og prisipper som skal danne grunnlaget for videre utvikling hos skoleeier og lokalt på den enkelte skole. Vedtatte mål innarbeides som en del av kommunens virksomhetsplan.

Skolene planlegger sin driftsplan med handlingsdel og tiltak som beskriver hvordan mål i virksomhetsplanen skal nås. Den enkelte skole gjør dette ut fra sitt ståsted i forhold til de kommunale målene. Dette skal kjøres som en prosess der de ansatte skal se på målene og vurdere muligheter for bedre ressursbruk, samabeid, erfaringsutveksling og kompetansespredning internt og på tvers av enhetene. Denne prosessen søkes samkjørt med en prosess (Læringlean) som rådmannen har bestemt skal gjennomføres i hele organisasjonen.

Figur bør endres. Styringssystemet til kommunen må inn. VHP og driftsplaner. Hvordan få satt ting inn i system? Ikke bare ved at skoleeier etterspør endelige resultater, men veileder og tilrettelegger for selve prosessen.

Skoleeier og skoleledelsen er sentral og har ansvaret for at strategiene blir etterfulgt og operasjonallisert i daglige aktiviteter. Denne styringen og håndtering av sammenhengen mellom overordnede mål og daglige operasjonelle aktiviteter er et utfordrende felt.

Beskrivelse av hvordan prosessen kan være ved den enkelte skolen

Lærernes digitale kompetanse er en nøkkelfaktor for oppnåelse av skoleeiers mål og en forutsetning for elevenes digitale kompetanse. Kompetansehevingsstrategien går ut på at læreren først må vite hva han eller hun bør kunne for å kunne etterspørre kompetansehevingstiltak. Ferdighetsmålene for trinnene og for lærerne viser hvilken kompetanse lærerne bør inneha. Deretter må læreren få kompetanse til å kunne ta i bruk verktøy og undervisningsopplegg som andre har laget for disse verktøyene - f.eks. ressurser til digitale tavler. Med økende kompetanse og praksis vil lærerne til slutt kunne produsere eget innhold og egne undervisningsopplegg.

Kompetansehevingsstrategi:

• Å kunne etterspørre
• Å kunne ta i bruk
• Å kunne lage selv

Digital kompetanse handler om:

• Å ha visse basisferdigheter
• Å kunne bruke IKT i problemløsing
• Å kunne kommunisere
• Å kunne innhente informasjon fra ulike kilder
• Å kunne vurdere når digitale verktøy ikke gir en merverdi

Enhetslederne har ansvaret for at de ansatte opparbeider nødvendig kompetanse for å kunne utnytte digitale ressurser i daglige undervisning. De ulike enhetene kartlegger sine kompetansebehov, og iverksetter nødvendige kompetansehevingstiltak.

De ansatte er forpliktet til å tilegne seg den kompetansen som er fastsatt av arbeidsgiver.

Eksempel på prosess frem til ferdig kompetanseplan

Harstad kommune har en rekke verktøy som kan settes inn i system dersom forslag til strategi blir vedtatt. Disse må høsten 2012 gjennomgås og forbedres i prosesser gjennomført av de ansatte i skolene før de blir endelig vedtatt kvalitetsutvalg for skole og rådmannen.

Ferdighetsmålene er en trinnvis standard for systematisk og forpliktende opplæring for alle elever og lærere i Harstad kommune. Hensikten er å sikre lik brukerkompetanse på tvers av skolene

Ferdighetsmål elever.

Lærerne må ha en minimumskompetanse for å kunne gi god opplæring og veiledning i bruk av IKT for elevene. Den digitale kompetente lærerene vet når det er naturlig å bruke digitale verktøy, samt når bruk av disse verktøyene gir en pedagogisk merverdi.

I tillegg til å beherske den samme brukerkompetansen som elevene på tilhørende trinn, har lærerne en del tilleggsferdigheter som de må beherske:

Ferdighetsmål lærer

Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet

Kunnskapssamfunnet er preget av globalisering, mangfold, hurtige endringer og omstilliger. Medier og teknologien gir ubegrenset tilgang til informasjon og underholdning. Like viktig som å ha tilgang til kunnskapen i dette nye samfunnet, er evnen til å utnytte, kombinere, omforme og til å ta i bruk kunnskapen.

I læreplanen (LK-06) er det utarbeidet kompetansemål for hvert enkelt fag.

Motivasjon - mestring - digitale muligheter

I denne oversikten vil vi samle opp eksempler og forslag på ressurser som kan tas i bruk for å oppnå mål i læreplanen.

IKT i læreplanen (KL-06):

• Norsk
• Matematikk
• Engelsk
• RLE
• Naturfag
• Samfunnsfag
• Kunst og håndverk
• Musikk
• Mat og helse
• Kroppsøving
• Fremmedspråk

Oversikt som viser hvilke digitale ressurser som er tilgjengelig på Skolelinux, lærermaskiner og ellers (f.eks digitale tavler, videorommet på rådhuset)

I spisekartene får du oversikt over de programmene, verktøyene og ressursene som er tilgjengelig for skolene i Harstad kommune:

• Spisekart for Skolelinux viser og omtaler program som er tilgjengelig på Skolelinuxnettet.
• Spisekart for lærermaskiner (Windows XP) viser og omtaler program som er tilgjengelig på alle lærermaskinene.
• Spisekart for digitale nettressurser viser og omtaler nettressurser.
• Smart Notebook brukerveiledning

Oversikt over ulike delingsarenaer som er tilgjengelige.

• Smartskole.no - Portalen for lærere og forelesere som benytter SMART Board interaktive tavler i undervisningen. Denne portalen er laget “av lærere for lærere”.
• d&b - del og bruk - Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!
• Lektion.se er Sveriges største lærernettsted. En møteplass for lærere og alle som arbeider i den svenske skolen.
• IKT i utdanning er en nettbasert lærerbok av og for lærere
• Moava - del og lær Et ressursnettsted for lærere og elever, organisert på trinn med lenker til nettressurer
• Utdanning.no - digitale læremidler

(Burde denne bare hete “LMS - Fronter” eller bare “LMS”? Målet er ikke verktøyet med hva det benyttes til)

Her skal det inn eksempler på pedagogisk bruk av LMS (hva, hvor og hvordan)

Viktige spørsmål som det bør komme veiledere på:

• Hva skal vi bruke LMS til? Hva skal legges på LMSet og hva skal legges på hjemmesiden? Hvilke funksjoner er det viktigst å få tatt i bruk? Hvem skal vi informere via LMSet? lærere? elever? foresatte?
• Hvem skal bruke LMSet? Alle elever og ansatte i skolen i Harstad kommune. Samtlige foresatte får tilbud om tilgang via eget brukernavn og passord - en pålogging med tilgang til samtlige barn i grunnskolen i Harstad kommune.
• Hvordan skal vi bruke det? Som et administrativt og/eller pedagogisk verktøy? Til kommunikasjon? Til vurdering? Til prøver? Til innleveringer? Til læring?…
• Hvorfor skal vi bruke det? påstand: LMSet kan være med å forenkle de arbeidsoppgavene som lærerne allerede har

Pedagogisk bruk av LMSet Fronter

Ressurssider på nett:

Fronters internasjonale tips & triks side for lærere

Fronter Nordic: Sareptas krukke

d&b - Del og bruk: Fronter tips & triks

innhold

innhold

Hvilken funksjon skal Fronter ha? Pedagogisk aktivitet

Hvilken funksjon skal hjemmesiden ha? Informasjon om skolen, kontaktinformasjon lett tilgjengelig, hva skjer på skolen

Sosiale medier er en arbeidsmåte og en kommunikasjonsform. Den nye teknologien gir nye muligheter for å tenke og jobbe. Aktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig å dele informasjon, videreutvikle egne og andres idéer, og innhente kunnskap på nye måter.

Sosiale medier er en teknologisk nyvinning som har potensial til å endre våre arbeidsvaner. Deltagelse i sosiale nettverk, samarbeid og utveksling av erfaring og kunnskap mellom fagfolk kan bli hverdagen for morgendagens kunnskapsmedarbeidere.

Brukerne skaper innholdet i sosiale medier, men det er langt flere som leser, enn som produserer innhold selv. Det å kommentere, videreformidle og anbefale andres innhold er vel så viktig. Denne delekulturen er essensen i sosiale medier og innebærer at deltagerne kan videreutvikle hverandres idéer. Det å bruke sosiale medier er vel så mye en endret måte å tenke og jobbe på, som en ny kommunikasjonskanal.

Eksempler på sosiale medier:

• Facebook
• Google +
• Twitter
• Wiki
• Diskusjonsforum
• YouTube
• Flickr
• …

• Kildekritikk
• Personvern
• …
• http://www.nettvett.no
• http://nettvett.reddbarna.no/

• IKT-kontrakt pdf odt
• IKT-plakat pdf odp
• Veileder pdf odt
• Retningslinjer for bruk av sosiale medier
• Senter for IKT i udanning: Veileder for bruk av skytjenester i grunnopplæringen

Disse er naturlig å legge inn under de tilhørende emnene

• SATS (må være oppdatert for at Fronter skal fungere optimalt, eksport til nasjonale prøver, import av fravær fra Fronter)
• Fronter (Bør dette flyttes og legges under LMS delen lenger opp?))
  • Lokal administrators oppgaver (fravær, grupper, rom)
    • Parring av brukere (odt)
    • Tilgang for foresatte
    • Oppsett av fravær
  • Kontaktlærerens oppgaver (foresatte og rom)
    • Tilgang for foresatte
    • Registrering av fravær
• Nye elever/flytting
• Egen beskrivelse av hvordan selve utviklingsprosessen bør kjøres?